Norge har ventet 28 år på å komme tilbake til VM-festen, og FIFA har ikke akkurat gitt dem et ostebord og et stille hjørne. Gruppe I er en skikkelig prøve: Irak, de romantiske tilbakevenderne; Senegal, den gatesmarte afrikanske tungvekteren; og Frankrike, luksusbilen som av og til glemmer hvor den parkerte midtbanen sin. Norges program starter mot Irak på Boston Stadium 16. juni, fortsetter mot Senegal på New York/New Jersey Stadium 22. juni og avsluttes mot Frankrike i Boston igjen 26. juni. I det utvidede 48-lags-formatet går de to beste i hver gruppe videre, sammen med de åtte beste treerlagene, så fire poeng kan være gull verdt og seks bør være et pass-stempel til sluttspillet.
Norge ankommer med den sjeldneste formen for optimisme: den som er underbygget av mål. Ståle Solbakkens lag kvalifiserte seg med perfekte åtte seirer på åtte kamper i UEFA-gruppe I, med 37 scoringer – inkludert en 11-1-demolering av Moldova og en 4-1-seier borte mot Italia på San Siro. Historisk sett er Norges VM-historie kort men sjarmerende: deltakelser i 1938, 1994 og 1998 før denne returen, med det beste moderne minnet den berømte 2-1-seieren over Brasil i 1998. Landets mestscorende VM-spiller gjennom tidene er Kjetil Rekdal med to mål. Erling Haaland kan true den rekorden før første solkrem-pause.
Irak: åpningskampen Norge rett og slett må vinne
Irak er den sympatiske faren. Mesopotamias løver er tilbake for bare sitt andre VM, og sitt første siden 1986, da de tapte alle tre gruppekampene men scoret gjennom den store Ahmed Radhi. Veien til 2026 var herlig dramatisk: en 2-1-seier over Bolivia i FIFAs playoff-turnering, med mål fra Ali Al-Hamadi og Aymen Hussein, sikret den 48. og siste plassen i turneringen. Enda bedre: Irak kvalifiserte seg i Mexico – det samme landet der det eneste tidligere VM-eventyret deres tok slutt for 40 år siden. Fotball elsker en sirkulær plotlinje.
Stilen under Graham Arnold bør være kjent for alle som fulgte Australia-lagene hans: organisert, emosjonelt skjerpet, kompakt uten ball og glad for å gjøre en kamp til et nerver-nerver-oppgjør. Norge må holde øye med Aymen Hussein, den erfarne boksepistolen; Amir Al Ammari, en ryddig midtbaneorganisator; Ali Jasim, en direkte kantspiller; og keeperkaptein Jalal Hassan, som kom tilbake i Arnolds foreløpige tropp. Irak vil ikke overliste Norge teknisk, men de kan absolutt irritere dem i senk.
Svakheten? Scorer Norge først, kan Irak bli tvunget til å jage en kamp de helst vil holde tett. Haaland og Alexander Sørloth bør angripe innlegg tidlig, Martin Ødegaard må holde tempoet oppe, og Norge kan ikke la kampen bli en bryting i sakte film. Det er lite meningsfull VM-bagasje mellom disse to; det finnes registrerte kamper der Irak møtte et norsk U21-lag to ganger i Bagdad i 1990, men dette er i praksis en helt ny kamp.
Hva Norge trenger: tre poeng, helst med målforskjell. Uavgjort er ikke fatalt, men det gjør Senegal til en stresstest og Frankrike til en skatterevisjon.
Senegal: gruppens mest ubehagelige mellomakt
Senegal er ikke her for å være noen «vanskelig afrikansk motstander»-klisjé. De er en seriøs VM-nasjon nå: kvartfinalister i debuten i 2002, åttendelsfinale i 2022 og på vei til et tredje sammenhengende mesterskap. Treneren Pape Thiaw var del av den generasjonen i 2002 og bidro til å skape Henri Camaras gullmålsscoring mot Sverige. De kvalifiserte seg til 2026 ved å vinne CAF-gruppe B og slo det fast med en 4-0-seier over Mauritania etter en avgjørende 3-2-snuoperasjon borte mot DR Kongo.
Stilen deres er muskuløs, men ikke brutal. Senegal kan sitte i en disiplinert blokk, bryte ut gjennom raske kantspillere og vinne andreballer som får penere lag til å se ut som de hadde på seg feil sko. Sadio Mané er fortsatt trekkplasteret, men Norge må også følge med på Nicolas Jacksons løp, Ismaïla Sarrs fart, Iliman Ndiayes fingerferdighet, Pape Matar Sarrs motor og Kalidou Koulibalys kommando bakover. Senegals foreløpige tropp er bygget rundt veteranerfaring, med Mané blant nøkkelfigurene.
Svakheten er at de kan bli konservative. Klarer Norge å nekte den første pasningen inn i midtbanen og tvinge Senegal til å bygge sakte opp, er Teranga-løvene langt mindre skremmende enn når de jager kontringer. Ødegaards jobb er å snu Senegals midtbane rundt; Haalands jobb er å plage stopperne uten å trenge 15 ballberøringer; Norges backs må ikke la Mané eller Sarr isolere dem på åpen mark.
Historien gir en liten advarsel. Norge og Senegal har møttes én gang i senior herrefotball, en treningskamp i Dakar i 2006 som Senegal vant 2-1. Mer kjent er det at Senegal sjokkerte Frankrike 1-0 i åpningskampen i VM 2002 – et resultat som fortsatt henger over denne gruppen som et innrammet fotografi i gangen.
Hva Norge trenger: slår de Irak, er uavgjort mot Senegal et svært godt resultat; en seier sender dem trolig videre. Klarer de ikke å slå Irak, blir dette en kamp de ikke har råd til å tape – med en sterk «vær så snill, Erling, gjør noe ubehagelig»-energi.
Frankrike: siste-boss med designerstøvler
Frankrike er Frankrike: todoble verdensmestere, 2018-vinnere, 2022-finalister og på vei til sitt åttende sammenhengende VM. Didier Deschamps, som kapteinerte 1998-mesterne og trente 2018-vinnerne, sikter mot å avslutte sin lange periode med én siste offensiv. FIFA påpeker at Frankrike kan bli bare den andre europeiske nasjonen til å nå tre strake VM-finaler, etter Vest-Tyskland mellom 1982 og 1990.
De kvalifiserte seg ved å vinne UEFA-gruppe D og sikret plassen med en 4-0-seier over Ukraina i november 2025. Troppen er like absurd som alltid: Kylian Mbappé, Ousmane Dembélé, Michael Olise, Bradley Barcola, Aurélien Tchouaméni, William Saliba, Jules Koundé, Dayot Upamecano og mer til. Norges forsvarsspillere trenger ikke en taktisk rapport – de trenger et branntepper.
Frankrikes stil er kontrollert, atletisk og ødeleggende i overgang. De kan forsvare dypt og likevel se ut som de angriper, fordi Mbappé bare trenger én løs pasning og en gresstrå. Svakheten er mer subtil: de ser tidvis mindre flytende ut enn talentet tilsier, og Deschamps kan lene seg mot det forsiktige når kampen ber om fantasi. Mot Norge vet Frankrike alt om Haaland, men de må også følge Ødegaard når han drifter inn i rom og Sørloth som angriper bakre stolpe.
Head-to-head er ikke håpløst for Norge. Frankrike leder den samlede serien med syv seirer, fire uavgjorte og fem tap, og de siste minnene er blandet: Norge slo Frankrike 2-1 i 2010, før Frankrike vant 4-0 i 2014. Det er ikke akkurat dominans – det er en påminnelse om at Norge har landet et slag før.
Hva Norge trenger: kontekst. Med seks poeng kan de spille mot Frankrike med frihet og kanskje stjele førsteplassen. Med fire er uavgjort utmerket, og selv et knapt tap kan overleves. Med ett eller to poeng trenger de en legendarisk kveld.
Veien videre
Norges ryddige plan er enkel: slå Irak, ikke tap mot Senegal, og se hva som er tilgjengelig mot Frankrike. Vinn gruppen og FIFAs bracket sender Gruppe I-vinneren til kamp 77 i New York/New Jersey mot en tredjelass fra gruppe C, D, F, G eller H. Bli nummer to, og Norge går til kamp 78 i Dallas mot gruppe E-nummer to. Bli nummer tre, og det blir en nervøs kryss-gruppe-regnearksøvelse.
Slagordet er altså ikke komplisert: pass på at Boston teller. Irak er hengselen, Senegal er eksamen, Frankrike er rampelyset. Norge har spissen alle motstandere frykter og playmakeren som kan gjøre kaos om til koreografi. Nå trenger de turnerings-modenhet: nådeløse i åpningskampen, modige i midten og klartenkende i finalen. Sluttspillet er ikke en fantasi. Det er rett der, med Gruppe I-skiltet hengende rundt halsen.
